Omveier – snarveier til bedre helse

Det er veldig lett å nedprioritere trening. Det er masse annet som må gjøres og trening droppes til fordel for andre aktiviteter fordi tiden ikke strekker til. Man kommer hjem til middag, segner om i godstolen ser på nyhetene. Så kommer neste TV-program som er morsomt og plutselig er det for sent å trene.

Sykkelen er fantastisk i så henseende. Den er både et fremkomstmiddel, treningsredskap og en lykkepille på en og samme tid. Den er et aldri så lite kinderegg, med andre ord. Er veien til jobb lang kan du for eksempel bruke sykkelen til og fra jobb et par ganger i uka. Med et tøyskift i ryggsekken og en liten kattevask på toalettet så er man klar for en arbeidsdag. Mange har også dusj på jobb. Da  tar man bare morgendusjen på jobb i stedet for hjemme. Har man barn som skal leveres i barnehagen så har man både sykkelseter og -hengere som gjør dette sunt og morsomt både for foreldre og barn. Kvikk i kroppen og rask i hodet ankommer du jobben og kan flyte gjennom dagen på en bølge av endorfiner.

Hjemturen blir en fin avslutning på dagen som løser opp i spenninger og frustrasjoner etter en lang dag på jobb. Mange vil merke at man faktisk ikke bruker spesielt mye lenger tid til og fra jobb på sykkel enn med bil. Jeg sykler forbi lange køer på vei hjem fra jobb hver eneste dag. Det er utrolig tilfredsstillende å fyke forbi stillestående biler på vei hjem. Det er nesten så jeg ikke klarer å styre meg for å glise og vinke til køståerne.

Har du så kort vei til jobb at du ikke føler du får noen treningsverdi så er et alternativ å ta en omvei hjem. Ta med treningstøy i ryggsekken, skift før du drar fra jobb og legg ruta gjennom skogen eller en alternativ løype hjem. I dag ble jeg overrasket av ei fantastisk flott sol da jeg gikk av toget i Fredrikstad. Jeg skiftet raskt til treningstøy i sykkelstallen og tok en omvei på 22 km hjem. Det ble en deilig time i nydelig vær og da jeg kom hjem kunne jeg bare nyte middagen og sette meg ned i godstolen og blogge med god samvittighet. Ingen dårlig følelse som gnager i bakhodet som sier at jeg burde ha trent. Det var jo allerede unnagjort på veien hjem.