For meg er sykkelen min viktig. Veldig viktig. Sannsynligvis enda viktigere for meg enn bilen din er for deg. Sykkelen er fremkomstmiddelet mitt til jobb. Det er den jeg bruker når jeg skal på butikken. Det er den jeg bruker når min datter skal leveres hos besteforeldrene sine og det er sykkelen som hindrer meg fra å bli syk. Den hjelper meg å holde diabetesen i sjakk, den gjør at jeg klarer å gjøre jobben min og den gjør at jeg holder meg sunn og frisk. Skal jeg sykle langt så tar jeg gjerne også på meg sykkeltøy. Sykkeltøy er tettsittende og veldig praktisk fordi det ikke henger seg opp i tannhjul og at det er laget for å ikke bli ubehagelig våt av svette. Det er også veldig komfortabelt fordi det ikke hindrer bevegelser.
Når jeg er ute på sykkelen i transport-ærend sykler jeg så mye som mulig på gang- og sykkelvei. Når jeg møter fotgjengere gir jeg signal i god tid og de som hører meg slipper meg blidt forbi. De som ikke hører meg må jeg sakke farten for og sykle stille og rolig forbi når muligheten byr seg. Noe som faller meg helt naturlig. Jeg mister farten og flyten på turen men jeg passerer fotgjengerne på en måte som føles trygg for både dem og meg. Ved krysning av vei går jeg alltid av sykkelen om det er biler på veien. Er det klart så sykler jeg over overgangsfeltet. Dette er jeg i min fulle rett til. Eneste forskjellen mellom å bli på eller å gå av sykkelen er at på sykkelen har ikke bilene stopplikt for meg. Dette er ikke et problem om det ikke er noen biler som skal krysse de hvite stripene.
Er det mange fotgjengere eller andre hinder på gang- og sykkelveien hender det jeg benytter meg av retten til å sykle på veien som går ved siden av gang- og sykkelveien. Denne veien deler jeg med bilene. Er det en fin og bred veiskulder så sykler jeg på den for at bilene skal komme lett forbi meg. Er det ikke det sykler jeg ca. 1 meter ut i veibanen fra den hvite stripa. Er det lite motgående trafikk så legger jeg meg lenger ut til høyre for å slippe bilene forbi og når jeg passerer busslommer signalerer jeg at jeg skal inn på de og vinker bilene bak meg forbi. Har jeg vikeplikt for noen overholder jeg den og i rundkjøringer sykler jeg og gir signal som om jeg var en bil.
Kort oppsummert så gjør jeg mitt aller aller beste for å både vise hensyn og følge trafikkreglene.
Likevel er det veldig mange bilister som gir klart og tydelig tegn til at de hater meg. Jeg har aldri gjort noe galt mot en bilist. Jeg har gjort mitt aller aller beste for at min ferdsel på sykkel i trafikken ikke skal hindre biler som både kjører fortere enn meg og er mye, mye hardere enn meg. Noen tenker seg nok bare ikke om og passerer meg alt for nærme. Disse tenker nok bare ikke på lufttrykket de etterlater seg. Så har man de som viser meg sin midterste finger i det de passerer alt for nærme. Også de som spyler vinduene sine for å sprute meg ned med væske som kan være skadelig om de treffer på riktig sted. Mange sveiver ned vinduet sitt og roper stygge kommentarer til meg. Andre stopper faktisk for å krangle med meg. Det hender jeg tar krangelen men som oftest sykler jeg bare videre.
Når dette er sagt så hender det jeg reagerer med sinne når noen har passert meg for nærme. Dette er en reaksjon av frykt og redsel. Når jeg kjenner sidespeil subbe mot kroppen blir jeg redd. Livredd og da kan det hende redselen akkompagneres av sinne og det kan komme en mishagsytring.
Bloggen min skal egentlig ikke handle om trafikk og trafikk-konflikter men jeg har blitt ganske opprørt av det som har hendt på Berkåk i Den Store Styrkeprøven nå i helgen så jeg gjør et unntak. Noen har lagt ut tegnestifter i bunnen av en bakke slik at mange syklister punkterte. Dette er en helt klar og tydelig hat-handling mot syklister generelt og jeg kan ikke forstå hvorfor vi syklister er så generelt forhatte. Det som skjedde i Berkåk kunne fort kostet liv. Faktisk er det et mirakel at det ikke kostet liv. Det er helt korrekt mange syklister som oppfører seg som idioter i trafikken. Men det gjør ikke jeg.
Så: Hvorfor hater du meg bare fordi jeg sykler? Jeg overholder alle trafikkregler etter beste evne, jeg viser hensyn, jeg slipper deg frem når jeg har anledning og smiler blidt til alle som viser meg det samme hensynet som jeg viser dem. Så jeg inviterer syklisthatere til å prøve å gi meg et svar: Hvorfor hater du MEG bare fordi jeg sykler. Jeg forstår deg når det gjelder syklister som konsekvent bryter trafikkregler og ikke viser hensyn, men hvorfor hater du MEG?
