På fredag skrev jeg om min datters nye sykkel og hvor bra det gikk med første tråkk på sykkelen. Hun klarte å sykle men frykten satt fremdeles i. Etter litt insisterende overbevisning gikk vi ut igjen søndag morgen for å perfeksjonere teknikken. Hun skulle lære å starte selv også. Det er jo litt dumt om man kun kan sykle om man har noen som kan dytte seg i gang.
Som stolt, sykkelbloggende far ble det selvsagt filmet:
Dette kommer til å bli den beste sommeren i hennes liv med sykkelturer til stranda, i skogen og butikken. Hun er ikke lenger redd for sykkelen og gleder seg allerede til hun blir frisk igjen og kan sykle mer.