Første tur for dagen er unnagjort. Det ble 60,2 km på 4 timer inkludert pauser.
Ad hoc-planen var å følge sykkelrute 1 til Moss og så kjøre gamleveien i deilig medvind hjem til Fredrikstad igjen. Det ville ha blitt en tur på et sted mellom 90 og 95 km. Men etter nedkjøring fra Vikanetoppen var det skiltet inn til venstre mot Moss. Og det var det siste skiltet som var å oppdrive. Inne i skauen var det rett og slett en labyrint av skogsveier og det var umulig å vite hvor sykkelvei nr. 1 gikk. Dårlige greier. Jeg forvillet meg inn i Elingård-skogen og ante der og da ikke hvor jeg var og hvor jeg skulle.
Da dukket det opp en ung og hyggelig dame fra Moss CK. Hun insisterte på at jeg skulle bli med på en runde i Elingårdskogen og jeg lot meg overtale. Med min kroppsvekt og enkelte steder et særdeles fuktig underlag kjente jeg kreftene bli sugd ut av beina i rekordfart. Det var en fin runde med hyggelig selskap men det satt en liten stopper for lysten til å sykle skikkelig langt i dag. Etter fullført runde satte jeg kursen mot Huseby med en liten stopp innom her for å fylle opp vannflaska:

Derfra tok jeg raskeste vei til Fredrikstad hvor Fv116 visstnok er bred nok til å passere en syklist med møtende trafikk i 80-100 km/t rundt svinger og over bakketopper hvor man har null oversikt. Den må jo være bred nok for alle gjorde det. Til tross for at jeg lå et godt stykke ut i veibanen. Men de fikk ikke lov å ødelegge gleden av å sykle på en så flott dag.
Trygt fremme i sentrum tok jeg den andre av mine to lange pauser før jeg fulgte Glommastien nordover. Jeg orker rett og slett ikke å sykle et sekund mer enn nødvendig på steder med risiko for å møte biler lenger. Men når man kan nyte slik utsikt er det vanskelig å forstå at jeg i det hele tatt gidder å sykle på vei:

Jeg har forresten en slu plan om å få meg en sykkeltur til i dag.
En liten kosetur på raceren, tenker jeg.
Her er sporet:

