20. januar syklet jeg Glommastien under fantastiske forhold. Videokameraet var på hjelmen. Ikke alle ønsker å sykle ute om vinteren så her har du muligheten til å sette deg på trimsykkelen hjemme i stua og nyte Glommastiens prakt i ditt gode, varme hjem. Og det i Full HD-kvalitet.

I dag har jeg hatt den beste sykkelturen på et par år, tror jeg. Etter herrestafetten på TV tok jeg en titt på gradestokken. Solskinnet gjorde det vanskelig å se men jeg klarte å tyde -0.9 grader. Pipene på Borregård viste en lett bris fra nord og planen ble lagt. Glommastien skulle nytes på to hjul og 588 pigger.

Helly Hansen og et mykt skall ble trukket utenpå Devold og Stormberg og MT-91 dekket til et par tykke, gode ullsokker. Et ekstra par ble med i den lille GMax-sekken jeg fikk gratis en gang for et drøyt års tid siden. En skvett olje på kjedet, Contouren på hjelmen og avgårde rullet 135 kilo daukjøtt.

Kursen ble satt mot Greåker og etter transportstrekket på asfalt svinget jeg inn på det første skogspartiet ved Sundløkka. De få flekkene med is ble trygt passert vel vitende om at mine nyinnkjørte Suomi Tyres passet på at jeg hadde bakkekontakt på de rette stedene på ekvipasjen.

Ca 17 km ut på turen begynte tærne å bli litt kalde og jeg bestemte meg for å ta turen innom mine foreldres gode og varme stue på Selbak. Der fikk jeg i meg litt varm, flytene kaffe fra nymalte bønner, litt hyggelig selskap og de ekstra sokkene satt på føttene. De gjorde bedre nytte der. Yttertøyet ble trukket på igjen og min sorte ganger ble ett med meg igjen.

Fra Selbak inn til fergestedet er den fineste delen av Glommastien. Fin natur og en skogsvei som snirkler seg mellom trær og gamle minnesmerker. Siden målet med turen var kos og rekreasjon ble fredrikstad-brua droppet til fordel for byfergen som nå er gratis. Det å gjøre den gratis er noe av det beste som har skjedd i byen ved Glommas utløp på mange, mange år.

Etter ankomst vestsiden av elva begynte delen av turen jeg gruet meg litt til. Jeg visste at det var veldig mye is der og jeg er ikke helt trygg på ruglete blåis til tross for at jeg aldri har hatt noen uhell på det underlaget. Men det viste seg at det tynne laget med snø som kom for en ukes tid siden har frosset fast i isen og gir et godt grep for godt skodde sykler.

Vel hjemme var undertegnede meget tilfreds i det en thai-cube med Satay-kylling ble hevet i mikroen. 2,5 timer på sykkelen og et koselig besøk hos mine gamle foreldre. Bedre kan ikke en søndag bli i januar.

Inntil for noen år siden var kraftige lykter veldig dyre. De kostet ofte mer enn sykkelen og sykling i skogen i mørket var forbeholdt de som var villige til å betale. Men de siste årene har kinesiske nettbutikker begynt å selge like gode lykter til noen få hundrelapper. Dette har presset prisene kraftig og det er nå mulig å skaffe seg en lykt som lyser både flere hundre og flere tusen lumens. Dette er nok til å bade skogen i lys flere hundre meter fremover.

Jeg har tre lykter. Én kjøpt hos G-sport her hjemme og to bestilt fra nettbutikken DealExtreme i kina. Sistnevnte er minst like gode som de man får hos sportskjedene her hjemme men man mister fordelene med å handle i norsk butikk. Klikk på bildet for å komme til informasjon om de to lyktene jeg har fra DealExtreme.

Men nok om teknikken. I går kveld tilbragte jeg lørdagskvelden ute i skogen med en av lyktene på styret. Det var en god og kald tur i litt for lav temperatur. Jeg hadde kledd meg for dårlig og ble kald men opplevelsene på denne turen var fullstendig verdt alt ubehag som kunne ha kommet. Lykta har 3 innstillinger; Flomlys, veilys og strobeblink. Flomlyset er alt for kraftig og farlig å bruke i trafikken men helt uvurderlig med en gang man beveger seg ut i skogen. Turen i går gikk på Glommastien og da jeg etter Sannesund svingte inn ved Sundløkka satte jeg på flomlyset. Og der så jeg brått et dyr løpe foran meg. Først trodde jeg det var en katt men ved nærmere studier var det en alt for tykk hale og den var hvit på tuppen. Det var en rev. Utrolig morsomt. Det er ikke sikkert reven syntes det men det er morsomt å treffe på ville dyr ute på tur.

Litt senere i løypa, omtrent ved Leca, ble det brått en del skumlere. Foran meg så jeg en stor, grå ball hoppe bortover. Jeg har sett denne typen «ball» før. Det var en grevling. Grevlinger kødder man ikke med så jeg sakket farta i håp om at han skulle forsvinne inn i skogkanten. Brått bråstoppet grevlingen. Så bråstoppet jeg. I det som føltes som en evighet stirret vi på hverandre. Avstanden mellom oss var kanskje på 10 meter. I hvertfall ikke mer. Tankene begynte å kverne. Følte grevlingen seg truet? Forberedte han et angrep? Hva gjorde jeg i så fall. Skulle jeg sykle mot ham? Skulle jeg snu sykkelen og tråkke som en gal? Uansett tror jeg grevlingen hadde vunnet og fått med seg et godt jafs av leggen min. Heldigvis valgte han å snu ryggen til meg og løpe videre igjen. Med strittende hår og frysninger på ryggen ble jeg stående et minutt før jeg turde å bevege meg videre. Rovdyret var borte og jeg tråkket lettet videre.

Safarien var ikke over. Fugler, katter og andre nattevandrere smatt unna lyskjeglen men det var ingenting unormalt. Før jeg på vestsiden av elva bråstoppen igjen. Der, på stien noen få meter unna meg, ble jeg stirret på av 3 rådyr. Av en eller annen grunn var ikke disse like skremmende som grevlingen til tross for at de kan skade meg mye mer. Disse var heldigvis raskere i tankegangen og spratt lekent inn i skogen ved siden av stien.

Høstsykling er gøy. Det å treffe på dyr når man sykler lykteturer er ikke uvanlig. Det gir en flott naturopplevelse og man får sett skogen på enn annen måte enn man er vant til.

Men før du kjøper deg lykt og legger ut på tur: Det er lurt å legge turen til steder og stier man er godt kjent. Det er veldig lett å sykle seg vill i stummende mørke.

Jeg begynte ferie på søndag og har bedrevet tiden med andre ting enn sykling. Derfor har sykkelen stått siden lørdag. Det er 4 døgn uten å ha sittet på sykkelen. Det er min lengste pause fra sykling siden våren 2010 med et 10 dagers vasektomisk unntak i januar 2011.

Etter en lang og koselig dag på Tusenfryd valgte jeg å koble av med å ta en time på sykkelen nå i kveld. Det er helt vindstille, 24 varmegrader og en fantastisk flott kveld. I det jeg satte meg på sykkelen kjente jeg frysningene. Hårene på armene stod rett til værs og gåsehuden var et faktum. Følelsen skyldtes ikke temperaturen i lufta men det å sette seg på sykkelen igjen. En skikkelig kosetur i deilig sommervær.

En perfekt avslutning på en deilig dag!

Nå er det en uke og 2 dager til jeg er på veien på min store sykkeltur. Det er for sent å forbedre kondisen vesentlig nå, så jeg bedriver en del testing. Her skal jeg fortelle litt om hva jeg har testet.

Lang test-tur med tilhenger

Søndag 17. juni var det på tide å teste hvordan det var å sykle langt og lenge med tung tilhenger. Turen ble på 120 km og gikk fra Rolvsøy via Skjeberg til Svinesund og Strømstad. Kroppen fungerte veldig bra. Til Strømstad fokuserte jeg på de riktige tingene: kosetempo og nytelse. 60 km gikk lekende lett. Frem til Svinesund veide hengeren ca. 15 kilo inkludert seg selv. På Svinesund handlet jeg 10 kilo til med varer så resten av turen på 80 km veide hengeren totalt ca. 25 kilo. I Strømstad slo motløsheten inn. Hjemlengselen tok meg og jeg begynte å stresse. Det blir min verste fiende på turen. Stresset med å komme seg hjem ødela hele morroa. Jeg syklet alt for fort, det gjorde veldig vondt og jeg orket ikke å nyte pausene fordi jeg bare ville hjem, hjem, hjem. Jeg har klart å overbevise meg om at de tankene og følelsene ikke vil være der på turen. Jeg skal tross alt ikke hjem, har all verdens tid og kan slå opp «hjemmet» (teltet) og legge meg til å sove akkurat når det passer meg.

Sittestilling

Jeg har aldri hatt problemer med sittestillingen på sykkelen. Men etter 5-6 timer på sykkelen begynte jeg å få vondt og ble skikkelig nummen i hendene. Smertene forplantet seg oppover og det var faktisk hendene og underarmene som var det verste med turen. Beina og kroppen ellers fungerte overraskende bra. Etter å ha konferert med kyndige mennesker kom jeg frem til at jeg hadde for mye vekt på hendene, altså en for fremoverlent stilling. Styrestemmet er derfor byttet ut med et som er 2 cm kortere og som hever styret en del høyere opp enn tidligere. Jeg blir nå sittende mer oppreist. I tillegg har jeg byttet ut de små, stutte barendsene med de dere ser på bildet. Disse gir meg flere variasjoner for hvordan jeg holder på styret. Jeg har ikke vært ute på noen like lang tur som Strømstad-turen men jobbsyklingen og et par 4-mils turer tilsier at dette har blitt mye bedre.

Er teltet tett?

Svaret er ja. Natt til lørdag 24. juni sjekket jeg værmeldinga og valgte å slå opp teltet på plenen utenfor. Det skulle nemlig pøsregne den natten. Jeg tok med liggeunderlag og sovepose og overnattet i teltet i pøsende regn. teltet slapp ikke inn en dråpe med vann og det eneste som gjorde at jeg ikke fikk sove skikkelig var den heidundrandes festen i nabohuset.

Mat

Jeg har tenkt å bruke Drytech Real Turmat til frokost og kvelds/middag. De har jeg aldri smakt før og det må også testes. Det vil være dumt å finne ut midt i skauen at jeg enten ikke tåler eller liker denne maten. I dag spiste jeg Real Turmat Kylling i urtesaus til middag. Med litt salt og pepper ble det en veldig god middag og jeg er også komfortabel med valget av næring. Underveis kommer maten til å være brødskiver med kjøttpålegg, smøreost og squeezy syltetøy. Det trenger ikke å testes. Det vet jeg nemlig at jeg liker.

Kort oppsummert føler jeg at jeg begynner å bli klar for å reise på tur nå. Jeg tror jeg har alt jeg trenger i hus og utstyret er velprøvd. Det er sikkert mye som kan gå galt fremdeles men jeg tror ikke det kan skyldes forberedelsene. For godt forberedt er jeg så definitivt, føler jeg.

Noen som har lyst på besøk langs kysten mot sørlandet mellom 7. og 11. juli? Si fra på en epost på kontaktskjemaet så kan det hende vi kan ta en kopp kaffe og snakke litt om sykler og sykling i forbifarten.